Torsdag 16/10 skullen turen gå til Halsavatnet. Tidlegare i veka planla vi turen. Ei gruppe fekk ansvar for å lage eit kart der det var innteikna kor vi skulle gå, ei anna gruppe fekk i oppdrag å lage tidsplanen, den tredje gruppa skulle bestemme kven som skulle lede gruppa dei forskjellige stadane, den fjerde gruppa lage måla vi skulle ha for turen og mi gruppe laga pakkelista.
Etter skulen, klokka 4, møtte vi ved volleyballbanene for å fordele utsyret. På mi gruppe var det Daniel som bar teltet, Jonas som bar stormkjøkkenet og eg som bar raudspriten. Vi fekk alle utdelt kvart sitt kart og kompass. Så sette vi oss i bilen og minibussen og køyrde avgarde.
Når vi kom opp på Åsen, der vi skulle begynne å gå klokka 17:00, var vi litt før sjemaet. Vi regulerte klesmengden og tok ut kompasskursen før vi tok føtna fatt og tok til å gå. på vegen måtte vi plukke med oss ved til bålet vi skulle fyre opp om kvelden. Når vi nesten var framme, tok den ledande gruppa ei avgjerdsle om at vi skulle gå av stien og heller gå rett ned mot den planlagde leirplassen.
Når vi kom ned der, blas det litt mykje, og det var ikkje like bra leirplass som det hadde sett ut på kartet. Vi satte i frå oss sekkane og for ut på ein joggetur for å finne ein betre leirplass. Det tok ikkje lang tid
før vi fann det og tok på oss sekken og gjekk nett over ein haug. Der var det ly for vinden og litt turrare på bakken.
Vi tok til å sette opp telte og ordna til der inne først. Allerede før klokka var sju og det var blitt mørkt hadde vi fått fyrt opp gassbrennaren og heve burgarane på plata. Det var kjempegodt med hamburgar til middag/kvelds. Og når vi var ferdige å ete hadde den eine gruppa fyrt opp bålet, sidan dei mangla den delen du skal ha raudspriten i.
Når alle var ferdige å ete og hadde pakka saman maten sine, satte me oss rundt bålet. Så skulle Kristina lese nokon spøkelseshistoriar som ho hadde skreve ut frå nettet. Dei va KJEMPE DÅRLEGE. Eg trur de er dei verste spøkelseshistoriane eg ha høyrt. Vi berre lo gjennom historiane, så dårlege var dei. Vi satt heile kvelden rundt bålet. Det var kjempekoseleg at alle saman sat rundt bålet og prata og lo.
Når klokka var ti gjekk me og pussa tenne, tok alle ting som låg ute inn i fortelte, bytta kle og la oss til å sove. Eg, Daniel og Jonas låg og pratte til klakka va ca 11 og da sovna vertfall eg. Når klokka var eitt, vakna eg av at eg hadde kjempeilt i hovudet og fraus på føtna. Eg låg og prøvde å sove fram til klokka var to. Da merka eg at Daniel var vaken, og det hadde han vore fra me la oss til no, og Jonas vakna av at eg og Daniel låg og pratte. Eg spurde om nokon av dei hadde ein paracet, for eg hadde berre Paragen Forte (som vi ikkje visste heilt ke va), men det hadde dei ikkje. Eg gjekk bort til Torgeir og Kristina og fekk ein paracet av dei, og vart bedre i hovudet etter ein halv time. Da var det ingen av oss som var trøytte så vi la oss og pratte, men så begynnte dei å prate om fotball, og satte opp sine eigne draumelag, og då slokna eg.
Når vi vakna om morgonen, var klokka kvart på ni, og det var eitt kvarter før planen vår. Vi lagde oss frukost, knekkenbrød med skinkeost, og pakka ned teltet og gjorde klare sekkane våre til me skulle gå. Denne gangen var me klare klokka ti, som var ein halvtime før me skulle ha vore ferdige. Men me sette oss ned og pratte og tok livet med ro, til Kristina og Torgeir var klare og.
Når klokka var halv elleve sette me kursen mot Nuken, men eg og Torgeir tok vår plan B og gjekk ned igjen den vegen me kom opp, sidan han hadde ein dårleg fot og eg var slapp i heile kroppen og hadde ilt i hovet. Dei andre følgde stien heilt opp på Nuken, og ned mot Hølsete. Der tok dei ein matpause istaden for å ta den på Nuken der det var mykje vind og når dei nett hadde ete.
Eg og Torgeir møtte på pusen eit stykke oppi som me hadde møtt på parkeringsplassen dagen før. Han følgde oss heilt ned på parkeringsplassen igjen og la seg der, før å venta på at det var nokon andre han kunne følgja etter. Når eg kom ned igjen på skulen vaske eg stormkjøkkenet vårt og gav det og raudspriten til Torgeir.
Det som vi gjorde veldig bra denne turen var at vi følgde tidsplanen vår, og var til og med litt før han. Eg kunne hatt med meg vanlege paracet og kanskje nokon varmare sokkar. Og eg lærde korleis vi skulle fyre opp bål, og korleis vi kunne ha sporlaus ferdsel når me tende bål.
-Oda <3
mandag 27. oktober 2014
Bålbrenning
Mandag 29/9 reiste vi opp på Rutlin for å lære korleis vi skal byggje opp bål. Når vi kom opp haddeto studentar allerede tent eit bål som vi skulle sitte rundt etterpå. Vi fekk utdelt forskjellige oppgåver, nokon samla bjørkenever, nokon køyvde ved, nokon lagde trefot og Anja, Marianne og eg spikka flisar. Dette skulle vi bruke til eit anna bål litt seinare.
Så sette me oss ned rundt bålet og åt maten vår. Det var mange so hadde med seg ostesmørbrød, nokon hadde med seg pølser, medan andre hadde berre med seg vanleg niste.
Du har to forskjellige båltypar:
Pyramidebål: Da treng du steinar i botn og oppå der legg du bjørkenever, for å få i gang den første flamma. Når neveren har begynnt å brenne Brukar du dei tørraste og tynnaste kvistane du finn og set dei opp mot kvarande i ein sirkel rundt bålet, slik at du ikkje kveler flammane, og hiv på fliser av ved for å holde bålet i gang. Etter kvart som dei tek fyr og du får meir varme, kan du legge på grovare og grovare kvistar og ved. Når du har fyrt lenge nok, kan du og bruke ved som ikkje er heilt tørr.
Dette bålet er best til å lage mat på.
Vinterbål: Her brukar du tjukke og rå stokkar i botnen. Oppå det legg du tynne og tørr ved. Det neste laget er nøreved, tynne og tørre kvistar og tørr flis, sponflis av tørr ved og på toppen bjørkenever. Dette bålet tenner du frå toppen, slik at det brenn nedover.
Dette bålet held lengst på varmen og er lettare å halde i gang.
Så sette me oss ned rundt bålet og åt maten vår. Det var mange so hadde med seg ostesmørbrød, nokon hadde med seg pølser, medan andre hadde berre med seg vanleg niste.
Du har to forskjellige båltypar:
Pyramidebål: Da treng du steinar i botn og oppå der legg du bjørkenever, for å få i gang den første flamma. Når neveren har begynnt å brenne Brukar du dei tørraste og tynnaste kvistane du finn og set dei opp mot kvarande i ein sirkel rundt bålet, slik at du ikkje kveler flammane, og hiv på fliser av ved for å holde bålet i gang. Etter kvart som dei tek fyr og du får meir varme, kan du legge på grovare og grovare kvistar og ved. Når du har fyrt lenge nok, kan du og bruke ved som ikkje er heilt tørr.
Dette bålet er best til å lage mat på.
Vinterbål: Her brukar du tjukke og rå stokkar i botnen. Oppå det legg du tynne og tørr ved. Det neste laget er nøreved, tynne og tørre kvistar og tørr flis, sponflis av tørr ved og på toppen bjørkenever. Dette bålet tenner du frå toppen, slik at det brenn nedover.
Dette bålet held lengst på varmen og er lettare å halde i gang.
Abonner på:
Innlegg (Atom)